Gjennom 13 år har de etablert et suksessrikt bryggeri, satset på siderproduksjon og de siste årene utvidet med hagerestaurant. Sammenligningen med Toscana kom tidlig under koronaepidemien, akkurat det året da nordmenn måtte feriere i hjemlandet og oppdaget at Norge virkelig hadde noe å by på.
Hvem er Ingeborg?
– Jeg er odelsjente og fjerde generasjons fruktbonde her på Lindheim, svarer Ingeborg når vi utfordrer henne til å beskrive seg selv. 40-åringen flyttet hjem til Gvarv og tok over gården sammen med Eivin for 13 år siden.
– Vi driver landbruk, men i løpet av perioden etter at jeg kom hjem har virksomheten utviklet seg til å omfatte gjestegård, ølbrygging, siderproduksjon og matservering til turister som kommer innom.
– Var det en selvfølge at du skulle ta over Lindheim?
– Ja, svarer Ingeborg kontant. – Jeg var eldst og har alltid hatt lyst til å komme hjem og bo på Lindheim. Familien har, i tillegg til gårdsdriften, drevet Norsjø Ferieland i mange år. Jeg var vant til å jobbe der siden jeg var gammel nok til å delta. Jeg har aldri hatt en lang sommerferie, verken med barn eller uten barn. For meg betyr sommeren veldig masse arbeid, og det har aldri vært noe negativt. Jeg har hatt en rolle på Lindheim, først som datter på gården og de siste 13 årene som ansvarlig driver.
Hele pakka
Eivin er fra Vesterålen, og odelsjenta forteller at hun brukte noen år på å overtale mannen sin til å bosette seg på Gvarv.
– Hadde Eivin noe valg? spør vi litt forsiktig.
– Han hadde valget om å bli med meg hjem etter at vi møttes på en surfeferie i Indonesia. Han visste ikke hva han gikk til – tror jeg, men vi har holdt sammen siden.
– Kunne han «fått» Ingeborg uten Lindheim?
– Nei, han kunne ikke det, smiler Ingeborg. – Han måtte ta hele pakka.
Ikke noen drøm
Ingeborg og Eivin bodde noen år i Trondheim. Ingeborg endte opp med lærerutdanning mens ektemannen tok bachelor og fikk tilbud om en doktorgrad fra Olympiatoppen. Han hoppet av den muligheten og ble med Ingeborg til Lindheim. Siden har de brygget øl.
– Var det en drøm for dere å leve av ølbrygging?
– Nei, det var ikke Eivins drøm, og det var ikke min drøm heller. Jeg hadde egentlig ikke noen store mål her i livet. Jeg ville bare fortsette slik mamma og pappa hadde gjort i alle år med en åpen gård for besøkende. Men jeg syntes det foreldrene mine gjorde med litt trekkspill og eplemost var tynt, selv om de hadde levd godt med det i mange år. Jeg hadde lyst til å ha litt mer å servere, men jeg hadde egentlig ikke noe begrep om hva det innebar å kjøpe et bryggeri. Det visste ikke Eivin heller, men han var tent på tanken og syntes det var spennende.
Startet i USA
Ekteparet ble veldig glade i et bryggeri som laget et mørkt, maltrikt øl de smakte da de var på en snowboard-tur i USA. Den øl-en ble den første øltypen de brygget da de kom i gang.
– Vi ble veldig glade i øl-trendene i USA og har adoptert mye av det som skjedde der borte. Samtidig eksploderte interessen for ølbrygging og nye øltyper her hjemme.
– Da vi først hadde bestemt oss for å starte med ølbrygging, havnet vi i et miljø med folk som ville satse på den virksomheten. Vi var nybegynnere uten så mye kunnskap og samarbeidet med et bryggeri i Estland og et i Barcelona, som hadde kjøpt samme utstyr som oss. Vi hjalp hverandre med faglige spørsmål og utviklet et vennskap som har holdt i alle årene etterpå.
– Jeg hadde ikke peiling og Eivin hadde ikke peiling, så vi hadde stor nytte av å møte flinke folk fra fabrikken som leverte utstyret. Vi hadde tilgang til mye kunnskap fra USA og Europa. Plutselig var Lindheim på en kåring over verdens fem beste bryggerier, og da åpnet det seg 100 dører for oss. Vi ble kontaktet fra Russland og Sverige og fra overalt. Egentlig var vi ikke klare for det, men da etablerte vi oss som en kvalitetsleverandør.
Frukt som råvare
– Vi har en unik råvare.. Vi har omtrent 60 forskjellige drikker i produksjonen, og rundt 40 av dem har innslag av frukt. Resten er mer tradisjonelle øl-sorter.
– I år kommer vi til å bruke all frukten vi dyrker selv i vår egen produksjon av øl, sider og most. I tillegg kjøper vi inn to til tre ganger så mye fra nabogårdene her på Gvarv.
Lindheim er en gjestegård med utsalg. – Gårdsutsalg har en verdi i seg selv, og det er gode marginer. Dagligvaremarkedet har aldri vært viktig for oss. Vi jobber kun med Meny i Telemark og et 20-talls frittstående butikker utover i Norge som selger vårt øl.
Målet var å selge produktene fra gården og etter hvert å kombinere det salget med servering. Fram til for noen år siden var serveringsdelen liten i forhold til salget av øl og sider. Det endret seg med korona-epidemien da nordmenn måtte feriere i eget land.
Som Toscana
– Vi fikk jo denne veldig fine omtalen i Aftenposten, der Gvarv ble omtalt som Norges Toscana. Da tok besøket fullstendig av. I mars tok vi beslutningen om å brygge som aldri før, og gjennom sommerferien hadde vi «et renn av folk» som aldri hadde vært på Norgesferie før. Vi hadde baren åpen med litt servering, og i de tre ukene med fellesferie kunne vi ha opptil 1000 besøkende daglig. Det var helt vilt.
I årene etterpå stabiliserte besøket seg på et jevnt, høyt nivå. – I fjor kom det en kokk til gården, og da satte vi mer fart. Vi satset på eget kjøkken og hagerestaurant. Nå holder vi åpent 60 dager om sommeren, og det er fullbooket hver dag. To kokker har mer enn nok med å servere gjestene.
Serveringen holder åpent seks timer om dagen og stenger klokka 19.00. – Det var viktig for oss. Vi bor på gården. Inngangsdøra vår er 6 meter fra restauranten. Vi setter familien vår høyt, og jentene våre skal også ha tilgang til mammaen og pappaen sin. Derfor må vi ha så strenge rutiner og ikke minst et bookingsystem som fordeler gjestene utover dagen.
I sommermånedene er 10 personer engasjert i driften på Lindheim. På vinterstid har Lindheim Ølkompani fem medarbeidere i full stilling. – Vi har ikke som mål å vokse. Vi har funnet en form vi er komfortable med, selv om det er veldig travelt innimellom, avrunder odelsjenta.
SIDER: Eivin Eilertsen er opprinnelig fra Vesterålen. Han flyttet med Ingeborg til Lindheim og startet ølbryggeri og siderproduksjon. FOTO: Even Lundefaret
HAGERESTAURANT: I fjor sto hagerestauranten på Lindheim ferdig. FOTO: Trond Andersen
BRYGGERI: Det er mye arbeid med øl-bryggeri og besøksgård. Her er Ingeborg i sving i bryggeriet. FOTO: Even Lundefaret
PIZZA: Hver dag i sommersesongen serveres omtrent 150 pizzaer. FOTO: Trond Andersen
PÅ KJØKKENET: Ingeborg trår til overalt på gården i sommersesongen. Her er hun på kjøkkenet i den nye hagerestauranten. FOTO: Trond Andersen