Banksjef Therese Mundal forteller mer om hvorfor desember er spesielt risikabel, hvilke metoder svindlerne bruker — og hva du bør gjøre for å beskytte deg.
🎄 Unngå svindel – husk dette!
🔒 Del aldri BankID-info – banken spør aldri etter passord eller koder.
📩 Ikke klikk på ukjente lenker i e-post eller SMS.
📞 Legg på hvis “banken” ringer – ring tilbake på bankens offisielle nummer.
💸 Ikke overfør penger til en “sikker konto” – det finnes ikke.
📦 Vær skeptisk til falske pakke-meldinger og supertilbud.
⚠️ Kontakt banken umiddelbart hvis du har delt info eller klikket feil.
Nå er vi sårbare!
Desember samler flere risikofaktorer på én gang: Folk handler mye på nett eller i butikker, de er stresset, har dårlig tid eller lar seg friste av tilbud. - Svindlerne vet at vi er mer sårbare da – og utnytter det. Det er derfor vi ser en klar økning i forsøk på svindel i førjulstiden, påpeker Therese. Hun forteller at svindlerne ofte bruker metoder som virker troverdige: e-post, sms, falske nettbutikker – eller at de utgir seg for å være banken. - Mange stoler på det de får tilsendt. De klikker, godtar, logger inn. Da kan det være for sent!
Typiske svindelmetoder
Dette er blant de vanligste metodene:
- Phishing (falske e-poster): Du får en e-post som ser ut til å komme fra banken, et postselskap, en nettbutikk eller et budfirma. Der blir du bedt om å oppgi sensitive opplysninger — ofte via en lenke. Svindlerne prøver å få deg til å oppgi BankID, kortdata, fødselsnummer eller passord.
- SMiShing (svindel via SMS): En melding på SMS kan virke som om den kommer fra banken og inneholde lenke. Når du trykker, kan du bli lurt til å gi sensitiv informasjon.
- «Sikker konto»-svindel / falsk oppringning (vishing): Svindlerne ringer og utgir seg for å være fra banken, politiet eller «sikkerhetsavdeling». De kan hevde at kontoen din er kompromittert, og forsøke å få deg til å overføre penger til en «trygg konto».
Mundal understreker at disse metodene ofte er godt planlagt — med falske avsendere, troverdig språk, og tidspress for å få deg til å handle raskt.
Beskytt deg!
Therese Mundal anbefaler:
- Aldri oppgi sensitiv informasjon (BankID-passord, kortdetaljer, PIN-koder, fødselsdato) via e-post, SMS eller telefon – spesielt hvis du ikke selv har initiert kontakten. SpareBank 1 vil aldri be om slike opplysninger på den måten.
- Vær skeptisk til lenker i e-post eller SMS — sjekk alltid domene og at det er riktig (for banken: sparebank1.no).
- Hvis du er i tvil — ta kontakt med banken på offisielle telefonnumre. Ikke bruk kontaktinfo fra mistenkelige meldinger.
- Hvis du har klikket på en link eller mistanke om svindel — kontakt banken umiddelbart. Da kan kort, konto eller BankID sperres før skade skjer.
Mundal legger til: - Det koster ingenting å stoppe opp ett minutt for å tenke: ”Venter jeg denne e-posten? Er det jeg som har bedt om dette?” — det kan spare deg for store penger og hodepine.
Er noen mer utsatt enn andre?
Ifølge en undersøkelse i regi av SpareBank 1 Sør-Norge har det vært en markant økning i såkalt vishing (svindel via falske oppringninger), spesielt rettet mot eldre — og ofte kvinner over 60 år. – Dette betyr ikke at yngre, IT-kyndige er immune, understreker Therese - Svindlerne er stadig mer sofistikerte, og alle kan bli lurt hvis man er ufokusert eller har dårlig tid.
Ikke stress!
Med handel, julegaver og travle dager er desember en perfekt tid for svindlere. Men med varsomhet, kritisk blikk og en liten dose skepsis kan du i stor grad beskytte deg selv. - Det handler om å stoppe opp, tenke seg om og ikke la stress eller høyt tempo ta overhånd, avslutter Therese Mundal.